Linker


Hjem

Om oss

Maya

Donasjon

Prosjekt

Rapport

Kontakt

Hvorfor velge Mayafriends?



Mayafriends benytter lokal kunnskap og internasjonal støtte for å tilføre en bærekraftig utvikling i Mayasamfunnet

Mer informasjon

Kontakt Info



Tel:  +47 33 45 20 12

Mob: +47 45 20 59 97

Org.nr.: 998 762 227


Bank konto: 2500.23.03690

IBAN: NO23 2500 2303 690

SWIFT/BIC: ANBUN021

Sosiale medier

Hitcount

Webdesign - © Mayafriends 2012

Mayaene

Om Mayaene


Maya er en mesoamerikansk sivilisasjon, kjent for å være den eneste med fullt utviklet skriftspråk av pre-colombianske  Amerika, samt for sin kunst, arkitektur og matematiske og astronomiske systemer. Maya kulturen dukket først opp rundt 2600 - 2000 f.Kr., hovedsakelig i dagens Guatemala og Mexico, men deres innflytelse er funnet i Honduras, Belize, Guatemala og vestlige El Salvador til så langt som det sentrale Mexico. Mayafolket forsvant aldri helt, verken under den klassiske periodens nedgang eller under ankomsten av spanjolene i det 16. århundre og senere spansk kolonisering. . Spanjolene var ute etter landets rikdommer, og de forsøkte å utrydde Mayafolket. I dag utgjør Mayaene og deres etterkommere en betydelig befolkning i disse områdene og mange opprettholder deres særegne tradisjoner, filosofier og tro. Rigoberta Menchú ble tildelt Nobels Fredspris for sitt arbeid som representant for urbefolkningen i Guatemala.

Av Guatemalas 12 millioner innbyggere er over halvparten mayaindianere som fortsatt snakker mayaspråk og følger urgamle tradisjoner. De tilhører den fattige majoriteten i landet som lever under fattigdomsgrensen. De er blant flertallet i landet som må dele på 20 % av all dyrkbar jord, mens en liten del av den latinske overklassen eier det meste. Tallene for barnedødelighet, analfabetisme og underernæring er blant de høyeste i regionen. I tillegg øker antall barn i arbeid og utbredelse av hiv/aids hvert år. Livsvilkårene og miljøsituasjonen er dårlig. 89 % av befolkningen i hele landet lever under fattigdomsgrensa, 60 % er analfabeter og arbeidsledigheten er på 47 %.  Med den store undertrykkelsen av urbefolkning i landet er det ikke lett for Mayaindianerne å livnære seg av annet enn jordbruk. Indianerne har gode tradisjoner gjennom arbeid på plantasjer, men 36 års borgerkrig i Guatemala har resultert i at indianerne er fratatt mulighetene til å dyrke og drive jordbruk. Dette fører til at mange Mayaindianere lever på sultegrensa og under fattigdomsgrensa.

I 1996 ble det slutt på den svært brutale borgerkrigen som hadde preget landet i 36 år. Over 200.000 mennesker ble drept eller forsvant og hundretusener ble drevet på flukt. Mayaindianerne bærer på store traumer etter disse voldsomme opplevelsene.

I 1985 ble det bestemt at alle barn i Guatemala, også mayabarn, skal ha seks års obligatorisk skolegang. Det vil si at alle barn skal gå på skolen fra de er 6 til de er 12 år. – Dette fungerer ikke! Det er ikke nok skoleplasser til alle barna, og ikke alle landsbyer har egen skole. Dessuten er det ikke alle familier som har råd til å la barna gå på skole. De må betale skolepenger og skoleuniform, og barnas arbeidskraft trengs ofte hjemme til å passe mindre søsken og lage mat mens foreldrene prøver å tjene til livets opphold.

Guatemala består av høye fjell, med en god del fosser og store elver. Dette gjør at landet har gode forutsetninger for vannkraft. I Guatemala brukes denne ressursen hovedsakelig til å lage energi s til de store kaffeplantasjene. Ettersom områdene der Mayaindianerne lever har utviklet seg befolkningsmessig er det vanskelig for indianerne å skaffe seg arbeid. Mesteparten av de som har jobb i Mellom-Amerika, har fått dette fordi de har fullført skole eller tatt studier. Mayaindianerne har som oftest ikke råd til skolegang og dette gjør det derfor vanskelig for dem å kvalifisere seg til arbeidsplassene.

Etter borgerkrigen, ble en fredsavtale underskrevet (1996) og flertallet hadde forhåpinger om at den skjeve fordelingen ville rette seg opp litt. Ingenting forbedret seg. Den dag i dag er det slik at Mayaindianerne, som dekker 60 % av befolkningen, er nødt til å dele på 20 % av all dyrkbar jord. Resten av de 80%  går til den lille delen av den latinske overklassen i landet. 


Klikk på You tube linken for mer informasjon.